Hvis jeg forteller deg at jeg får omtrent ti til tolv CD-er som sendes inn hver uke, lyver jeg ikke. Så for et album for å få område på nettstedet mitt, må det øke over nesten alle andre. Paper Rivals debut -CD, Dialog, har håndtert for å gjøre nettopp det, så vel som hovedsakelig siden av en sang: “Cassandra.” Mye av papirrivalens arbeid passer i 90-tallet alt-rock-vene: moderat vanskelig rock samt rull, tunge kroker, så vel som noe anstrengt, skyhøye vokal som fremhever drama. Det er en solid utflukt, for å være sikker, så vel som det er en rekke overraskelser begravet her. Som “Husholdnings spøkelset”, en trommedrevet stadionsang som ligner på Bloc Party. I tillegg til “Foreign Film Collection”, en sakte brennende indierocker totalt med julespillklokker.
Men perlen er “Cassandra.” Det begynner med lett strumking, fiolin, samt enkel perkusjon. Så er vokal direkte ut av Amerika/1970 -tallet radio tilgjengelig i så vel som å synge “Hver dag jeg tilbringer alene/og tror på livet et annet sted/Er dette en nødvendig ondskap/som jeg oppdaget i meg selv?” Det er trist, forlatt, så vel som utrolig smertefullt.
I det store og hele handler Paper Rival’s album om Craft Not Style: De elleve melodiene akkurat her føler seg utydelig til tider, men hver av dem er velskrevet så vel som fokusert. Ingenting er her ved et uhell. “Dialog” er en sammenhengende debut med noen virkelig enestående øyeblikk.
Cassandra
Husholdnings spøkelse
Bonusdekning:
Rocks Off (Rolling Stones) -spoon